"Religiøs Steam"

Jeg er inne i en ganske "religiøs steam" for tiden. Høres sikkert merkelig ut, men jeg er bare veldig opptatt av religionen min og min opplevelse av den for tiden. Har egentlig vært det et par måneder. Det går jo litt opp og ned og noen ganger er jeg liksom helt koblet fra, men i det siste har jeg altså ikke vært det. Det er deilig, men jeg merker at jeg til tider ikke er helt på samme planet som de rundt meg, noe som kan være litt slitsomt. Dette er ikke noe jeg formidler rundt omkring da, ettersom religiøsitet blant de menneskene jeg ferdes med ikke er særlig akseptert. Med noen unntak da. Det er kjedelig og jeg skulle ønske det var annerledes. Jeg hadde tenkt til å spørre hvorfor det er slik, men det er vel ganske tydelig. Å være religiøs er ofte forbundet med fanatisme, fanatisme betyr igjen hjernevasket, som igjen betyr at noen har kontroll over deg og bestemmer over deg, som igjen betyr at du er ganske ubetydelig og at det er noen andre som har makt. Eller hvis ikke religiøst er forbundet med fanatisme så er man i det minste veldig alvorlig og dørgende kjedelig.
For meg betyr religiøsitet hverken det ene aller det andre. For meg betyr det at jeg er endel av universet og at jeg er en viktig bit av universet som alt annet som finnes her. For meg handler det om å ha respekt for alle deler av universet også det vi ikke kan se. Jeg tror også at min religiøsitet hjelper meg til å finne min riktige plass i det hele, den hjelper meg til å finne stabilitet, kraft og mot.