Livsprosjekt

Jeg satt på jobben i dag da det gikk opp for meg at jeg alltid har jobbet med andres livsprosjekter. Først jobbet jeg i MSF, og der jobbet jeg med alle de eventyrlystne og modige legene og sykepleiernes livsprosjekter. Nå jobber jeg jeg sammen med en masse biologer, og med biologisk mangfold. Det er deres livsprosjekt. Jeg kommer bare inn fra siden fordi jeg har lyst til å jobbe med noe som jeg på sett og vis er engasjert i, og som jeg føler gir noe til flere enn bare meg. Men engasjementet jeg har kommer aldri opp mot det de andre har, fordi de har det som livsprosjekt og det har ikke jeg.
Så hva er mitt livsprosjekt da? Jeg har vel ikke funnet det ut enda, men jeg føler at veien er i ferd med å stake seg ut. For noen uker siden hadde jeg en opplevelse jeg på mange måter følte som en åpenbaring. Jeg skjønte plutslig hva jeg hadde lyst til å lære meg ordentlig, nemlig urtemedisin, eller Phytoterapi som det også heter. Jeg har mange interesser, periodehobbyer og ting jeg engasjerer meg i. Som regel blir jeg lei etterhvert og dropper det, ofte tar jeg det aldri opp igjen. Men interessen for urter har vært der i hele mitt voksne liv, siden jeg fikk min første urtebok når jeg var 20. Det var så deilig å plutselig skjønne at det var det jeg skulle holde på meg framover!
Da dette gikk opp for meg fikk jeg nesten samme følelse som den gangen jeg skjønte at jeg var en heks, plutselig samlet alt i livet mitt seg sammen i en stor helhet og det gikk opp for meg at alt jeg noen gang har gjort, sagt, ment, tenkt, fundert over, grått over, alt henger sammen. Med urtemedisin blir denne helheten enda større.
Tror det er på tide å begynne med mitt eget livsprosjekt nå.