Rasla

Jeg må bare skrive om rasla jeg fant! Jeg har lenge tenkt på å lage meg en rasle. Egentlig hadde jeg mest lyst på en tromme, men det ble veldig feil for meg som vegetarianer å lage en tromme av dyreskinn, og kunstskinn føltes heller ikke helt greit, så jeg slo det fra meg. Rasle tenkte jeg at jeg kunne lage selv uten å bruke animalske ting i den, så det hadde jeg tenkt til.
Men her om dagen var jeg i en gøyal liten butikk på Karl Johan og der lå jo rasla mi! Laget av tre og skallet på en eller annen frukt damen i butikken ikke visste hva var. Den var i hvertfall nydelig, helt perfekt, så den var det jo bare å kjøpe. Det er greit at det ikke ble til at jeg lagde den selv for den ville ikke blitt like bra som denne.
Jeg gleder meg vilt til å få brukt den sammen med trommene i sirkelen!

Tanker om bruk av magiske virkemidler

Jeg jobber litt sporadisk med runer. Og nå i det siste er det akkurat som om jeg har fått dreisen på det. Det funker på en annen måte enn tidligere. Jeg må bli flinkere til å jobbe med det på fast basis, mest fordi det er gøy å kunne noe sånt. Jeg har laget runesteinene mine selv av steiner jeg har fått av en god venninne, og jeg føler at det allerede ligger ganske mye av min energi i de. Men jeg må "lære" meg ordentlig hva den enkelte runene står for bedre også. Jeg kan det jo egentlig ikke og driver og slår opp i ting jeg finner på nettet og rundt omkring. Det er derfor jeg skriver "lære" i gåsetegn. Noen sa til meg at man bør ikke lære seg hva runene betyr utifra hva andre sier de betyr, men for det første finne ut hva den opprinnelige betydningen var og så hva det betyr for deg. Noe jeg synes høres veldig fornuftig ut.

Det samme gjelder egentlig urtemagi, mye av det skriftlige man finner på urters magiske virkning føler jeg bare blir tatt ut av løse lufta og jeg klarer ikke alltid å relatere meg til det jeg leser. Det logiske, som jeg har rappa fra en tanke en venninne hadde, er at det på mange måter følger de andre fysiske egenskapene planten har, altså medisinske og evt. andre egenskaper. Dessuten bør de følge hva hver enkelt menneske har for forhold til denne planten. Hvem bestemmer egentlig at en plante skal ha de samme magiske egenskapene for alle? Det er vel hva man personlig legger i det som bør telle?

Men det er klart at kunnskap om de ulike runene, eller urtene for den del, som er nedtegnet og lært over generasjoner har stor verdi, det ligger jo mye i den kollektive bevisstheten som vi bør forholde oss til. Det viktigste er å være kritisk til det man plukker opp av informasjon og ikke bare bruke det man leser og lærer uten å tenke på hva det har å si for deg personlig og hvilket forhold du får til det du lærer deg.

Heksas trosbekjennelse

Jeg er paganist, eller heks kaller jeg meg også. Liker best paganist da det er passe generelt, ingen negative assosiasjoner følger begrepet da det er ganske nytt. Heks har blitt tråkka på, latterliggjort, brent, drukna og så videre i mange hundre år og blir vel enda det takket være barnebøker, disney, amerikanske serier, så jeg sliter litt med å bruke det selv om det er det jeg egentlig vil.

For meg er en heks en som tror på Gudinnen og Guden og de beretningene som følger med dette. En heks er en som ser på magi som en naturlig del av livet. En heks er knyttet til naturen, er opptatt av at man er en del av den, og bruker den med respekt og takker for de ofrene andre deler av naturen gir oss. En heks tror ikke bare på Gudinnen og Guden, men mener også at de er endel av oss og er i alt vi har rundt oss. En heks er selvfølgelig også mye mye mer.

Mange mener at det å være heks er en vanskelig vei å gå og at det er forbeholdt de få. For meg er det den eneste naturlige veien å gå, jeg synes ikke den er vanskelig, men jeg lærer noe nytt hele tiden. Kanskje det er vanskeligere hvis man forteller alle om veien sin? Jeg gjør desverre ikke det enda, men uansett så er det å være heks bare en naturlig og stor del av livet mitt som bare er, jeg kan ikke velge det bort. Jeg tror flere ville bekjenne seg til Gudinnen og Guden hvis flere visst om at det er et alternativ, og ikke noe som bare er forbeholdt mystiske og hemmelige covens hvor man må igjennom en hel masse for å bli tatt opp. For meg er paganisme/hekserier som en ny religion som bare venter på en full oppblomstring, en religion som igrunnen alle kan bekjenne seg til.

Jeg vil bare understreke at jeg ikke er Wicca-heks da jeg synes det blir for begrensende. Allikevel er mye av det jeg tror på bygget på Wicca-tradisjonen. Jeg liker å være åpen for andre impulser, noe jeg også synes er veldig viktig for at man ikke skal bli tvunget inn i dogmer man egentlig ikke kan stå for, og for å ikke få en tro som er like navlebeskuende og ofte trangsynt som de store religionene vi finner i verden i dag er.