Boka "Nordiske Gudinnor. Nytolkningar av den förkristna mytologin"

Skrev i et tidligere innlegg at jeg skulle prøve meg på en bokanmeldelse av denne boka når jeg var ferdig med den og det er jeg nå. Jeg må bare presisere at jeg ikke har noen grunnlag for å uttale meg faglig om boka, men at denne anmeldelsene er skrevet utifra min interesse og personlige forhold til gudinner.


På generelt grunnlag syntes jeg boka var veldig interessant og bra. Jeg har lært masse nytt om de nordiske gudinnene, og om nordiske gudinner jeg ikke har visst om en gang. Det var også interessant å lese om bakgrunnen for vårt generelle syn på den førkristne religionen, og hvordan dette synet har vokst fram gjennom flere hundre år. Boka forteller om hvordan dette har blitt omformet til en religion rundt helterguder, mens gudinnene har kommet helt i bakgrunnen fordi de ikke passet inn i det synet på kjønn som springer ut av en kristen tankegang. Jeg likte å få en sammenliknende framstilling av de ulike gudinnene, sammenliknende i den forstand at andre del av boka var delt opp i ulike egenskaper som "svikefulle", kjærlighetsfulle", "krigerske" mm. og at det ble trukket fram hvordan disse egenskapene artet seg hos de ulike gudinnene.


Jeg reagerte litt på hvor mye plass i boka som ble brukt til å legge fram grunnlaget for det generelle synet i dag på den førkristne religionen, halve boka og hele første del var viet til dette. Jeg følte at alt som etterpå ble skrevet om gudinnene sto i forhold til dette synet. Det var mye fokus på hvordan gudinnene har vært omtalt i senere kilder og ikke i så stor grad som jeg ønsket en tolkning av de tidligste kildene vi finner i førkristen religion. Det gjorde at jeg satt igjen med følelsen av at forfatteren fortsatt ser gudinnene i lys av de kristne og konservative holdningene omkring kjønn og reliøsitet utenom den kristne, og ikke først og fremst i lys av seg selv. Jeg reagerte også spesielt på kapitlet som omhandlet de sejdene gudinnene. Der forfatterens veldig forenklede og negative syn på sejd kom veldig tydelig fram. Det sto nærmest at dette var "noe overtroisk fjolleri man holdt på med i gamle dager", og jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at en professor i religionshistorie som forfatteren er, fremstiller en gammel religiøs praksis på den måten.


Men alt i alt fikk jeg veldig mye ut av å lese boka. De gudinnene som ble mest omtalt var naturlig nok Frøya og Frigg, de finnes det flest kilder om, men også Gefjon og Skade sto det mye om. Siv, Idun og andre gudinner var også nevnt. Jeg har fått et ganske utvidet syn på de nordiske gudinnene som jeg kommer til å ha stor glede av framover.