Tanker om bruk av magiske virkemidler

Jeg jobber litt sporadisk med runer. Og nå i det siste er det akkurat som om jeg har fått dreisen på det. Det funker på en annen måte enn tidligere. Jeg må bli flinkere til å jobbe med det på fast basis, mest fordi det er gøy å kunne noe sånt. Jeg har laget runesteinene mine selv av steiner jeg har fått av en god venninne, og jeg føler at det allerede ligger ganske mye av min energi i de. Men jeg må "lære" meg ordentlig hva den enkelte runene står for bedre også. Jeg kan det jo egentlig ikke og driver og slår opp i ting jeg finner på nettet og rundt omkring. Det er derfor jeg skriver "lære" i gåsetegn. Noen sa til meg at man bør ikke lære seg hva runene betyr utifra hva andre sier de betyr, men for det første finne ut hva den opprinnelige betydningen var og så hva det betyr for deg. Noe jeg synes høres veldig fornuftig ut.

Det samme gjelder egentlig urtemagi, mye av det skriftlige man finner på urters magiske virkning føler jeg bare blir tatt ut av løse lufta og jeg klarer ikke alltid å relatere meg til det jeg leser. Det logiske, som jeg har rappa fra en tanke en venninne hadde, er at det på mange måter følger de andre fysiske egenskapene planten har, altså medisinske og evt. andre egenskaper. Dessuten bør de følge hva hver enkelt menneske har for forhold til denne planten. Hvem bestemmer egentlig at en plante skal ha de samme magiske egenskapene for alle? Det er vel hva man personlig legger i det som bør telle?

Men det er klart at kunnskap om de ulike runene, eller urtene for den del, som er nedtegnet og lært over generasjoner har stor verdi, det ligger jo mye i den kollektive bevisstheten som vi bør forholde oss til. Det viktigste er å være kritisk til det man plukker opp av informasjon og ikke bare bruke det man leser og lærer uten å tenke på hva det har å si for deg personlig og hvilket forhold du får til det du lærer deg.